En bygning som har fartet så vidt og blitt gjenreist fem ganger, har skiftet litt på utseendet underveis. Vedlagte bildeserie gir et inntrykk av variasjoner gjennom 125 år. Ved gjenreisingen på Bårdshaug, har vi bestrebet oss på å føre den tilbake til tilnærmet originalstand. Bortsett fra tak, gulv og syllstokker, mener vi paviljongen består av minst 90 prosent originalmateriale.

Bortsett fra noen enkle skisser, har vi ikke funnet orginaltegninger av bygningen. Et foto med høy oppløsning, tatt av utstillingsfotograf C. C. Arnold har vist seg å være til stor nytte under restaurering og  gjenoppbygging. På utstillingen ser vi at bygningen sto på pillarer av mur (som et stabbur), og syllstokken ser også ut til å være støpt.

Postkort av bygningen fra tiden i Lake Geneva. Den har aldri hatt regnbuefarget tak, men på et håndkolorert postkort kan man tillate seg slikt. Regnbuefargene bærer bud om en spesiell vri senere i bygningens historie.

William Wrigley, siste eier mens den sto ved Lake Geneva, brukte den som sitt private filmlokale. For å lette adkomsten laget han et overbygg fra hovedhuset og bort til filmsalen. Wrigley lot også veggelementene få en omgang med gul maling (!).

Gulmalingen ble beholdt de første årene i Little Norway, som det fremgår av dette tidlige postkortet fra Little Norway. Vi legger også merke til at de største dragene har havnet på nederste tak, og takrytteren har fått ”engler” i stedet for drager.

Da bygningen ble satt opp i Little Norway, gjorde eieren Isak Dahle en interessant vri med de kongelige hoder. Isak var homofil, og det var sikkert ikke helt enkelt i tredveårenes USA. Men som en stille påpekning av at mennesker er forskjellige, også av seksuell legning, satte han sammen noen likekjønnede kongepar. Isaks vri er fortsatt beholdt, og er en bekreftelse på at Thamspaviljongens rom har plass for alle, uansett legning, rase og tro.

Dette bildet er fra 1987, da undertegnede besøkte The Norway Building for første gang. Dette var før den omfattende restaureringen før hundreårsjubileet, og bygningen mangler drager på takrytteren. Takspon av kvadratisk format.

Slik så paviljongen ut i tiden etter 1993. Ny takspon med rombisk form, og drager på alle tak, men de største er fortsatt nederst.

I Little Norway var paviljongen utstyrt med kjeller, og med kjellernedgang på høyre side bak.

I kjelleren kunne man se de imponerende gulvåsene de laget på Strandheim. Kvalitet, og ikke råte konstaterer Ola Sigurd Fagerholt og Odd Magne Løseth.

Ingenting i kjelleren, bare en gammel drage fra tredveårene.

Dagens utgave av bygningen er svært lik det første bilde i serien, og nå er den tjærebredd. En endring er innført – Olav Kvåles engler med åpent hjerte over inngang og helt i toppen. Englehistorien finner du lenger bak på vår Facebook-side.

Det er interessant å notere at den første vielse i paviljongen var mellom to menn, og rett over hodene på de to satt det to skjeggprydede konger og fulgte med.

Ved neste besøk i paviljongen kan du se om du finner disse to dronningene.

Historien om Thamspaviljongen